For par
Å gjenoppdage kjærligheten – terapi og veiledning for par.
En parrelasjon er en givende og krevende dans. Den er et emosjonelt bånd mellom to mennesker som kommer med hver sin historie og hvert sitt språk.
En utfordring i forholdet handler om å finne en god balanse mellom ønsket om å leve et autonomt og selvstendig liv, og behovet for nærhet, tilknytning og bekreftelse. Den vestlige kultur verdsetter det individualistiske og uavhengige menneske, og det kan bidra til å skape indre motsetninger og gjøre det vanskelig å være åpen med sine behov. “Har jeg lov til å savne min partner? Jeg burde jo klare meg selv som det voksne menneske jeg er?» Med de forventninger er det ikke alltid så enkelt å be om trøst, vise sårbarhet og fortelle at vi savner ham eller henne og føler oss alene.
Innenfor psykologisk teori snakker vi om ulike typer tilknytningsstiler. De brukes til å forstå noe av grunnen til at vi reagerer forskjellig når vi mister kontakten til våre nærmeste, når vi blir sårbare og når vi føler oss isolerte, uviktige eller avviste. Ofte kan styrken av følelsene overraske. Angsten og utryggheten synes overdrevet og reaksjonene oppleves irrasjonelle og ute av proporsjoner. Det er vanskelig å forstå hvor viktig trygghet og kontakt er og hvor ubehagelig det føles å kunne miste det. Ofte tar impulser og angst tak i oss og vi kommer i overlevelsesmodus.
Angrep i form av kritikk og forakt lever nesten sitt eget liv i forsøket på å få den andres oppmerksomhet og å gjenoppbygge kontakten. Taktikken virker sjelden, uansett om vi skrur opp for volumet. Partneren vår velger kanskje å trekke seg tilbake i et forsøk på å beskytte seg mot angrepene, dempe konfliktnivået og regulere det indre følelseskaos.
Begge parter står tilbake ensomme, fortvilte og redde. Den ene oppleves «hysterisk, invaderende og kravstor» mens den andre ansees for å være «følelsesløs, likegyldig og utilgjengelig». Slik kan dansen se ut, med ulike individuelle variasjoner. Det er slitsomt og nedbrytende. Vi gjenkjenner de gamle mønstre men vet ikke hvordan vi unngår dem. Impulsene er sterke – fordi vår partner er så viktig for oss.
Det primære fokus i parterapien er å støtte partnerne i å styrke deres relasjon, så de i høyere grad blir tilgjengelige, lydhøre og responsive overfor hverandre. Det skjer gjennom korrektive opplevelser i terapien, hvor de på avgjørende punkter opplever å kunne nå hverandre og oppnår en følelsesmessig trygg kontakt. Har man en trygg base kan man tåle mye. «Jeg vet jo at han/hun vil meg vel.» Misforståelser blir ikke lengre tolket i verste mening. Stunder med mindre kontakt føles ikke så farlige.
Prosessen i parterapi er en personlig reise for begge parter:
Fra å føle seg fremmedgjorte til å være følelsesmessig engasjerte i hverandre.
Fra å være i forsvarsposisjon og opptatt av å måtte beskytte seg til å føle seg åpen og klar til å ta sjanser.
Fra å føle seg maktesløs til å oppleve at man er en viktig og aktiv del i utfomningen av pardansen.
Fra desperat bebreidelse og kritikk til en erkjennelse av hvordan vi hver især kan gjøre det lettere for den andre å være mottakelig og omsorgsfull.
Fra å fokusere på den andres feil til oppdagelsen av egne lengsler og angst.
Fra følelsen av isolasjon til samhørighet.